Kunden foreslo forbedringen. Hvem skal kunne bruke den videre?

Et selskap leverer en verktøykobling som lar industriroboter bytte gripere automatisk. En kunde i næringsmiddelindustrien klager over at koblingen er vanskelig å rengjøre. Ingeniørene utvikler en ny utforming uten skjulte hulrom. Den løser problemet – og viser seg å være like nyttig for alle andre kunder som vasker utstyret daglig.

Hvem skal kunne bruke den nye utformingen? Hovedpoenget er at det avhenger av hva kunden faktisk bidro med, hva som er avtalt, og hva som gjelder etter loven i det aktuelle landet. Det er sjelden selvsagt, og derfor lønner det seg å avklare det.

Tre ulike bidrag

Det hjelper å skille mellom tre ting kunden kan ha gjort:

• Beskrevet et behov. «Koblingen er vanskelig å rengjøre.» Dette er verdifullt, men å peke på et problem er normalt ikke det samme som å finne opp løsningen.
• Foreslått en teknisk løsning. «Kan dere fjerne hulrommet bak låsemekanismen?» Her nærmer kunden seg løsningen, men et forslag er ikke nødvendigvis en oppfinnelse.
• Bidratt til utviklingen. Kundens ingeniører har vært med på å konstruere og teste den nye utformingen. Da kan de ha bidratt til selve løsningen.

Hvem som regnes som oppfinner, er et faglig og juridisk spørsmål som må vurderes konkret. Det er ikke det samme som hvem som var mest fornøyd med resultatet, og det avgjør heller ikke alene hvem som eier rettighetene. Eierskap følger i stor grad av avtaler, også ansettelsesavtaler.

Hva partene bør avklare

Eksisterende teknologi. Det leverandøren hadde før prosjektet, ofte kalt bakgrunnsteknologi, bør være tydelig definert. Den bør fortsatt tilhøre leverandøren.

Nye resultater. Hvem eier det som utvikles i prosjektet? Det finnes flere modeller: Leverandøren eier og kunden får bruksrett, kunden eier det som er særegent for dem, eller partene deler etter nærmere regler. Felles eierskap kan høres rettferdig ut, men kan gjøre det vanskelig for begge å bruke, lisensiere eller beskytte resultatet.

Videre bruk. Kan leverandøren bygge forbedringen inn i standardproduktet og selge det til andre? Kan kunden bruke den nye utformingen hos en annen leverandør? Dette er ofte det viktigste spørsmålet, og det avgjør om en kundetilpasning kan bli en del av produktet.

Hva kunden kan få

Hvis leverandøren skal kunne bruke forbedringen bredt, kan kunden få noe tilbake: gratis oppgradering, bedre pris, en periode der de får forbedringen før andre, eller en bekreftelse på at de alltid kan bruke løsningen selv. Det handler om å finne en balanse begge kan forsvare.

Dersom forbedringen kan være patenterbar, bør partene også avtale hvem som kan søke, og hvem som betaler. Vurder også hvor bredt en eventuell søknad bør formuleres – se Hvorfor du ikke bør patentere nøyaktig det du har bygget.

Ta det før arbeidet starter

Disse spørsmålene er enklest når ingen ennå vet hvor verdifull forbedringen blir. Når den viser seg å være nyttig for hele markedet, har begge parter mer å tape og mindre lyst til å gi seg. En kort avklaring i tilbudet eller oppdragsbekreftelsen kan være nok. Se også Pilotkunden hjelper deg å utvikle produktet. Hva bør kunden få tilbake?.

Tre spørsmål for egen bedrift

1. Har vi beskrevet hva som er vår eksisterende teknologi i kundeavtalene?
2. Kan vi bruke forbedringer fra kundeprosjekter i standardproduktet?
3. Står det noe i kundens innkjøpsvilkår om eierskap til nye resultater som vi ikke har lest nøye?

Vil dere gå gjennom hvordan kundetilpasninger håndteres i avtalene deres? Ta kontakt for en innledende samtale.