Patent i mindre bedrifter: Hva kan dere lære av industrikonsern – og hva bør dere gjøre annerledes?

En vanlig situasjon i en mindre teknologibedrift: Prototypen har nettopp bestått testen. En kunde vil se den, eller en messe nærmer seg. Så spør noen: «Burde vi patentere dette?»

Spørsmålet er riktig, men det kommer ofte sent. Da er tidsfristen kort, løsningen er allerede valgt, og det kan være vanskelig å vurdere varianter og alternativer i ro og mak.

Hva gjør noen større selskaper annerledes?

Ikke alle store industriselskaper er gode på immaterielle rettigheter. Men mange som jobber systematisk med det, har én ting felles: Patentspørsmål tas opp mens teknologien utvikles, ikke bare når den er ferdig. Patentrådgiveren – intern eller ekstern – får innsyn i utviklingsarbeidet og kan stille spørsmål som «virker det uten denne delen?» mens det fortsatt er mulig å teste svaret.

Det handler ikke om å tvile på ingeniørene. Det handler om at slike spørsmål gir et bedre grunnlag for en senere søknad, og at beslutningen om å søke – eller la være – kan tas før noe blir vist frem.

Dette kan dere lære av

• Ta patentspørsmål tidlig. Det beste tidspunktet er ofte når en ny løsning begynner å virke i test, ikke når den skal lanseres.
• Ha en fast person å spørre. En rådgiver som kjenner teknologien deres over tid, trenger mindre forklaring og ser lettere hva som er nytt.
• Skriv ned det dere utvikler. Korte notater om hva dere har prøvd, hva som virket og hva som ble forkastet, er nyttige både for en søknad og for å dokumentere eierskap.
• Knytt beslutningene til forretningsmålene. Hva skal beskyttes, hvorfor er det viktig, og hva er verdt å bruke penger på?

Dette bør dere tilpasse

Interne rutiner i et konsern er laget for mange ansatte, mange prosjekter og store budsjetter. Det betyr ikke at rutinene er unødvendige, men de passer ikke nødvendigvis for en bedrift med ti ansatte.

• Skjemaer og godkjenningsrunder. En kort beskrivelse av oppfinnelsen og en samtale er ofte nok i en mindre bedrift. Det viktige er at noen faktisk tar stilling.
• Antall søknader. Et stort selskap kan ha grunner til å søke bredt. En mindre bedrift må prioritere hardere og bruke pengene der beskyttelsen betyr mest for virksomheten.
• Egen avdeling. Dere trenger ikke ansette egen patentrådgiver. Det som teller, er at en ekstern rådgiver blir trukket inn i utviklingsarbeidet tidlig nok.

En sparringspartner som også kan si «ikke søk»

En fordel med å involvere rådgiveren tidlig er at dere også får høre når noe ikke er verdt å beskytte med patent. Kanskje er løsningen kjent fra før, kanskje er den vanskelig å håndheve, eller kanskje er markedsfordelen viktigere enn enerett.

Noen ganger kan det være et alternativ å holde løsningen hemmelig. Men det er ikke et automatisk alternativ. Det forutsetter at informasjonen faktisk kan holdes hemmelig – at den ikke kan leses ut av produktet når det selges, og at dere har rutiner og avtaler som beskytter den. Mer om dette i når bør du ikke søke patent.

Tre spørsmål til ledelsen

1. Når tok vi sist opp patentspørsmål – og var det før eller etter at løsningen ble vist frem?
2. Hvem i selskapet har ansvaret for å ta stilling til om noe bør beskyttes?
3. Hvilke av utviklingsprosjektene våre er viktigst for forretningsmålene de neste årene?

Ønsker dere en patentrådgiver som kan følge utviklingsarbeidet underveis? Ta kontakt for en innledende samtale om hvordan det kan passe for dere.