Hva skal IP-en løse? Begynn i forretningsmålet – ikke i patentporteføljen

Når et teknologiselskap spør om råd, begynner samtalen ofte med et verktøyspørsmål: bør vi søke patent, registrere varemerke, eller begge deler? Spørsmålet er legitimt, men det kommer litt for tidlig. Først bør dere bli enige om hva IP-en skal gjøre for dere.

Patenter, varemerker, design, forretningshemmeligheter og avtaler er verktøy. De koster penger og oppmerksomhet, og de har begrenset levetid. Verdien avgjøres av om de treffer noe som faktisk betyr noe for virksomheten. Målet er ikke et registerutdrag. Målet er at selskapet klarer å bygge og beholde noe konkurrentene ikke kan ta med seg.

Fire ting IP kan gjøre for dere

De fleste IP-beslutninger kan føres tilbake til ett av fire formål. Det lønner seg å si hvilket formål dere er ute etter, fordi verktøyvalget følger av det:

• Holde konkurrenter unna – en teknisk løsning som er vanskelig å gå utenom, og som er synlig i produktet, kan passe for patent.
• Skape inntekt – en rettighet kan lisensieres eller selges når teknologien er mer verdifull for andre enn for dere selv.
• Vise ryddige forhold – når investorer, kjøpere eller store kunder gjør due diligence, teller dokumentert eierskap og avklart risiko.
• Bygge gjenkjennelse – navn, logo og produktutforming kan beskyttes slik at arbeidet dere legger i markedet ikke forsvinner til en annen aktør.

EPO har samlet case studies av europeiske små og mellomstore bedrifter som har brukt IP til å nå forretningsmessige mål. Felles for dem er at rettighetene følger forretningsmodellen – ikke omvendt.

Når verktøyet ikke passer oppgaven

Den vanligste feilen er å bruke et verktøy på en oppgave det ikke er laget for.

• Målet er å bli valgt fremfor en konkurrent i en anbudsrunde. Patentet hjelper lite her; referanser, leveringsevne og dokumentasjon teller.
• Risikoen er at en tidligere medarbeider tar med metode og kundeliste. Hverken varemerke eller patent løser det – der trengs taushets- og konkurranseklausuler, tilgangsstyring og kontroll på det som faktisk er hemmelig.
• Produktet er synlig og enkelt å kopiere, men markedet er lite og marginene små. Da kan patentet koste mer enn trusselen.
• Det som faktisk skiller dere, er en intern prosess som aldri vises i produktet. Et patent kan kreve at dere forklarer løsningen offentlig.

Mer om dette i når patent er feil verktøy, og hvorfor IP er mer enn patent.

Slik kobler dere mål til verktøy

En måte å gjøre det på uten å bruke et halvt år på utredning:

1. Neste forretningsmål: Hva skal selskapet ha oppnådd om 12–24 måneder? Nytt produkt, nytt marked, ny finansiering eller et konkret samarbeid?
2. Hullet det må tette: Hva kan en konkurrent, en partner eller en tidligere medarbeider gjøre som ville kostet dere noe?
3. Verktøyet som treffer: Hvilken rettighet, avtale eller rutine hindrer akkurat dette – finnes det i det hele tatt?
4. Prisen over tid: Hva koster det å bygge og beholde beskyttelsen i de landene der den betyr noe?
5. Alternativet: Kan hemmelighold, avtaler, data eller et forsprang i tiden gjøre samme jobb billigere?

Patentstyret skriver at en IP-strategi ikke handler om å skaffe flest mulig rettigheter, men om å velge rettigheter som har verdi for bedriften. Her forklarer de hva en IP-strategi bør dekke, og sjekklisten deres gir oversikt over hva dere bør se nærmere på.

Kort, datert og med en eier

Når mål og verktøy er kjent, trenger dere ikke et omfattende strategidokument. Det som trengs, er én side som sier hva dere beskytter, hvorfor, i hvilke land – og hva dere bevisst lar være. Den bør ha en dato og en ansvarlig, og leses sammen med neste årsbudsjett.

Da blir strategien et verktøy for prioritering i stedet for et dokument som er utdatert før den er signert. Og neste spørsmål er sjelden det tekniske: hvem i organisasjonen skal faktisk ta disse beslutningene, og når? Det er verdt å avklare før dere trenger det – her er hvordan dere bygger den rutinen.

En kort kartlegging av utgangspunktet gir ofte nok oversikt til å starte samtalen.