Begreper

IP-begreper på vanlig norsk

FTO, PCT, prioritetsår og forundersøkelse – hva betyr det, hvorfor bør dere bry dere, og hva misforstår folk oftest? Kort forklart for gründere, ledere og utviklingsteam.

Dette er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Regler og frister varierer mellom land og kan endres.

Før du søker

Begreper som handler om hva som kan patenteres, og hva dere bør vite før dere bruker penger.

Forundersøkelse

patentsøk, nyhetsundersøkelse

Hva det er: En systematisk kartlegging av eksisterende patenter, patentsøknader og faglitteratur (kjent teknikk) før dere bestemmer dere for å søke.
Hvorfor det betyr noe: Den viser tidlig om ideen har et rimelig utgangspunkt for patent, og kan spare dere for en søknad som ikke fører frem. Resultatet kan også hjelpe dere å formulere patentkravene.
Vanlig misforståelse: En forundersøkelse gir ingen garanti for at dere får patent, og den er ikke det samme som en FTO-vurdering.

Se også: Kjent teknikk, FTO, Nyhetskrav

Kjent teknikk

prior art

Hva det er: Alt som er gjort tilgjengelig for allmennheten før søknadsdatoen, i hvilken som helst form og hvor som helst i verden: patenter, artikler, produkter, nettsider, messepresentasjoner og lignende.
Hvorfor det betyr noe: Patentkontoret vurderer oppfinnelsen opp mot kjent teknikk. Det som allerede er kjent, kan ikke beskyttes på nytt.
Vanlig misforståelse: Kjent teknikk er ikke bare andres patenter. Også deres egen tidligere offentliggjøring kan telle.

Se også: Nyhetskrav, Oppfinnelseshøyde, Forundersøkelse

Nyhetskrav

Hva det er: Et av vilkårene for patent: oppfinnelsen må være ny, altså ikke allment tilgjengelig før dere leverer søknad.
Hvorfor det betyr noe: I Norge og i de fleste andre land finnes det i praksis ingen generell nådefrist. Å vise løsningen frem, legge den ut eller presentere den uten taushetsplikt kan derfor ødelegge muligheten for patent.
Vanlig misforståelse: Tilgjengelig betyr ikke at mange har sett det. Det avgjørende er om hvem som helst i prinsippet kunne ha fått tilgang uten å være bundet av taushet.

Se også: Kjent teknikk, NDA

Oppfinnelseshøyde

Hva det er: Et annet vilkår for patent: oppfinnelsen må skille seg vesentlig fra kjent teknikk, og ikke være en nærliggende løsning for en fagperson på området.
Hvorfor det betyr noe: Mange avslag handler om dette vilkåret. Det er ofte her argumentasjonen i søknadsprosessen foregår.
Vanlig misforståelse: Det er ikke nok at ingen har gjort nøyaktig det samme. Løsningen må også være mer enn et naturlig neste steg for en fagperson.

Se også: Kjent teknikk, Nyhetskrav, Realitetsuttalelse

FTO

Freedom to Operate, handlefrihetsvurdering

Hva det er: En vurdering av om produktet deres kan komme i konflikt med andres patenter eller andre rettigheter i landene der dere skal selge eller produsere.
Hvorfor det betyr noe: FTO handler om risiko for å krenke andre, ikke om å få eget patent. Den er særlig relevant før investering, produksjonsstart og eksport.
Vanlig misforståelse: Eget patent gir ikke handlefrihet. Dere kan ha patent på en forbedring og likevel krenke et eldre patent som dekker grunnløsningen.

Se også: Forundersøkelse, Due diligence

Søknaden og fristene

Hvordan en søknad bygges opp, hvilke frister som gjelder, og hvem som behandler den.

Patentkrav

Hva det er: Den delen av søknaden som bestemmer hva som faktisk er beskyttet. Kravene er formulert som presise setninger og avgrenser vernets omfang.
Hvorfor det betyr noe: Verdien av et patent ligger i kravene. For snevre krav gjør det lett for andre å gå rundt, mens for brede krav kan bli avvist mot kjent teknikk.
Vanlig misforståelse: Patentet beskytter ikke «det dere har bygget», men det kravene beskriver. Disse kan være både bredere og smalere enn produktet.

Se også: Beskrivelse, Realitetsuttalelse

Beskrivelse

Hva det er: Den delen av søknaden som forklarer oppfinnelsen så tydelig at en fagperson kan gjenskape den, vanligvis sammen med tegninger og utførelseseksempler.
Hvorfor det betyr noe: Beskrivelsen er grunnlaget for kravene. Det som ikke står der, kan i etterkant være vanskelig eller umulig å legge til.
Vanlig misforståelse: Beskrivelsen skal være detaljert, men det betyr ikke at kravene skal begrenses til detaljene.

Se også: Patentkrav

Prioritetsår

prioritetsfrist

Hva det er: Fristen på 12 måneder fra første patentsøknad, der dere kan søke i andre land og beholde den første søknadens dato som utgangspunkt.
Hvorfor det betyr noe: Fristen gir dere tid til å teste marked, finne finansiering og velge land uten å miste tidlig dato. Den kan ikke forlenges.
Vanlig misforståelse: Prioritetsåret er ikke en pause i prosessen. Fristen går uansett, og kostnadene for utlandet kommer samlet rundt fristens slutt.

Se også: PCT, Nasjonal fase

PCT

Patent Cooperation Treaty

Hva det er: En internasjonal ordning, administrert av WIPO, som lar dere levere én søknad som gjelder for over 150 land i en felles første fase.
Hvorfor det betyr noe: PCT gir dere ytterligere tid, ofte til rundt 30 eller 31 måneder fra første søknad, før dere må velge hvilke land dere vil gå videre i. Dere får også en internasjonal søkerapport.
Vanlig misforståelse: Det finnes ikke noe «internasjonalt patent». PCT-søknaden gir ikke i seg selv beskyttelse i noe land, og dere må gå inn i nasjonal fase i hvert land eller region dere ønsker vern.

Se også: Prioritetsår, Nasjonal fase, WIPO

Nasjonal fase

nasjonal/regional fase

Hva det er: Den delen av en PCT-søknad der dere velger land eller regioner (for eksempel Europa via EPO) og lar søknaden behandles av de aktuelle patentkontorene.
Hvorfor det betyr noe: Her påløper de største kostnadene, siden hvert land har egne gebyrer, krav til oversettelse og lokale representanter.
Vanlig misforståelse: Alle valg gjøres ikke ved første innlevering. Landvalget kan tas senere, men fristene er faste.

Se også: PCT, EPO

Realitetsuttalelse

office action

Hva det er: Patentkontorets første faglige vurdering av om oppfinnelsen oppfyller vilkårene for patent, ofte med innvendinger mot kravene.
Hvorfor det betyr noe: Dette er starten på den egentlige dialogen med patentkontoret. Dere kan svare med argumenter og endrede krav.
Vanlig misforståelse: En innvending er ikke et avslag. De fleste søknader får innvendinger underveis, og svaret er en normal del av prosessen. Første uttalelse kommer ofte omtrent syv måneder etter innlevering, men tiden varierer.

Se også: Patentkrav, Oppfinnelseshøyde, Patentstyret

Patentstyret

Hva det er: Det norske patentkontoret. Patentstyret behandler søknader om patent, varemerke og design i Norge.
Hvorfor det betyr noe: En norsk søknad hos Patentstyret er et vanlig utgangspunkt for å sette prioritetsdato før dere går videre til utlandet.
Vanlig misforståelse: Norsk patent gjelder kun i Norge. For vern i andre land må dere søke der, direkte eller via PCT eller EPO.

Se også: Prioritetsår, EPO

EPO

European Patent Office, Det europeiske patentverket

Hva det er: Det europeiske patentkontoret, som behandler europeiske patentsøknader på vegne av medlemslandene i den europeiske patentkonvensjonen, Norge inkludert.
Hvorfor det betyr noe: Én søknad til EPO behandles samlet, og et meddelt europeisk patent kan deretter settes i kraft i de landene dere velger.
Vanlig misforståelse: Et europeisk patent er ikke ett patent for hele Europa. Etter meddelelse må det valideres i hvert land, og kostnadene følger antall land.

Se også: PCT, Nasjonal fase, UPC og enhetspatent

WIPO

World Intellectual Property Organization

Hva det er: FN-organisasjonen for immaterielle rettigheter. WIPO administrerer blant annet PCT-systemet.
Hvorfor det betyr noe: Det er WIPO som publiserer internasjonale søknader, og du kan se dem i deres åpne database.
Vanlig misforståelse: WIPO meddeler ikke patent. Det er de nasjonale og regionale kontorene som avgjør.

Se også: PCT

Avtaler og eierskap

Hvem eier hva, og hva dere kan avtale når andre er med i utviklingen.

NDA

taushetsavtale

Hva det er: En avtale der partene forplikter seg til å holde informasjon konfidensiell og kun bruke den til et avtalt formål.
Hvorfor det betyr noe: En god NDA gjør det mulig å snakke om teknologien med mulige partnere og leverandører uten at informasjonen automatisk blir offentlig.
Vanlig misforståelse: En NDA er ikke et patent. Den gir kontraktsmessig vern mot brudd, men ikke eierskap til ideen, og den hjelper lite hvis motparten ikke blir med på en tydelig avgrensning.

Se også: Nyhetskrav, Bakgrunns-IP og prosjekt-IP

Bakgrunns-IP og prosjekt-IP

background IP, foreground IP

Hva det er: Bakgrunns-IP er det partene hadde før et samarbeid. Prosjekt-IP er det som blir til underveis i samarbeidet.
Hvorfor det betyr noe: Skillet bør avtales før arbeidet starter, så det blir klart hvem som eier og kan bruke hva når prosjektet er ferdig.
Vanlig misforståelse: Det er ikke automatisk at den som betaler eier resultatet. Eierskap følger avtalen og loven, ikke fakturaen.

Se også: Lisens, Arbeidstakeroppfinnelse

Arbeidstakeroppfinnelse

Hva det er: En oppfinnelse gjort av en ansatt. Arbeidstakeroppfinnelsesloven regulerer arbeidsgiverens rett til å kreve oppfinnelsen og den ansattes rett til rimelig vederlag.
Hvorfor det betyr noe: Loven gir klare regler for ansatte, men den gjelder ikke selvstendige oppdragstakere eller eksterne konsulenter. Disse må ha egne skriftlige avtaler.
Vanlig misforståelse: Loven dekker ikke innleide konsulenter og verksteder. Uten en klar overdragelse kan oppfinnerretten bli hos dem.

Se også: Bakgrunns-IP og prosjekt-IP

Lisens

Hva det er: En avtale som gir noen rett til å bruke en teknologi eller et patent, uten at eierskapet overføres.
Hvorfor det betyr noe: Lisens lar dere tjene penger på teknologien og samtidig beholde eierskapet. Den kan avgrenses til bruksområde, land og tid.
Vanlig misforståelse: Lisens er ikke det samme som salg. Hvis dere i en kundeavtale gir fra dere eierskapet i stedet for en bruksrett, kan dere miste muligheten til å selge den samme teknologien videre.

Se også: Bakgrunns-IP og prosjekt-IP

Strategi og beskyttelse

Begreper som brukes når IP skal kobles til forretningen, investorer og marked.

Forretningshemmelighet

Hva det er: Teknisk eller forretningsmessig informasjon som har verdi fordi den holdes hemmelig, og som dere aktivt beskytter.
Hvorfor det betyr noe: For noen løsninger kan hemmelighold være et bedre valg enn patent, særlig når produktet ikke kan analyseres av kunden eller konkurrenten.
Vanlig misforståelse: Hemmelighold gir ikke vern mot at andre selv kommer frem til samme løsning, og vernet forsvinner hvis informasjonen blir kjent.

Se også: NDA, Patentkrav

UPC og enhetspatent

Unified Patent Court, European patent with unitary effect

Hva det er: En felles europeisk patentdomstol (UPC) og et europeisk patent med enhetsvirkning for deltakende EU-land, i drift siden 2023.
Hvorfor det betyr noe: Systemet kan gi felles håndhevelse i flere land samtidig, men også en felles risiko for at patentet blir kjent ugyldig i alle landene på én gang.
Vanlig misforståelse: Norge er ikke med i UPC-systemet. Vern i Norge må skje gjennom EPO-validering eller norsk søknad.

Se også: EPO

Due diligence

gjennomgang ved investering eller oppkjøp

Hva det er: En systematisk gjennomgang investorer eller kjøpere gjør av selskapet, inkludert hvem som eier IP-en og hvilke rettigheter som er på plass.
Hvorfor det betyr noe: Uklart eierskap eller manglende avtaler med ansatte og konsulenter kan forsinke eller svekke en investering.
Vanlig misforståelse: Det handler ikke bare om antall patenter. Investorer ser like gjerne på eierskap, avtaler og om IP-en støtter forretningsmodellen.

Se også: FTO, Arbeidstakeroppfinnelse

Neste steg

Usikker på hva som gjelder for dere?

Ta en kort kartlegging, eller ta en uforpliktende samtale. Dere trenger ikke dele konfidensielle tekniske detaljer.

Ta IP Readiness Check™Snakk med AIPS